414

I DAG tok jeg turen til Strømmen, for der var Lucy og Håkon klare for litt nyttårsfeiring. Vi hadde kinamat, lime, brettspill, sprudlevann, godt humør, godteri og tre desserter: det ble en skikkelig bra feiring. Før kvelden var omme hadde vi tatt en runde med Terapi, Kokkelimonke og Harry Potter-clueodo, spist nok dessert og tatt en tur til 2013 ghetto-Skjetten for å hilse det nye året velkommen. VI vinka til en buss-sjåfør, han vinka tilbake og så gikk vi og la oss.

413

I DAG ruslet jeg bort til Martine for å se om hun var våken og klar for å gå tur med Gustav og meg. På vei ned til leiligheten fikk jeg en sjanse til å tenke over om jeg virkelig var glad i livet mitt og ville leve, for der var det is is is og hålke og det som verre var. Heldigvis valgte jeg livet, og skoene mine klamret seg fast til småsteinen som her og der stakk fram under den livsfarlige isen.
Martine var, overraskende nok, ikke klar til å gå på tur. Hun gikk rundt i pysjen og var forkjøla, så jeg forbarmet meg over henne og tilbød meg å holde henne med selskap. Vi gjorde som vi pleier å gjøre: lå i sofaen og så på jenter i pene klær. Etter å ha psyket oss opp en god stund, kom vi oss endelig ut og Martine fulgte meg hjem.

412

I DAG begynte jeg å lage årets julegaver. Det gikk skikkelig i vasken, så jeg dro til Oslo og brukte masse penger i Cecilie Melli-butikken. Så brukte jeg masse penger på NoaNoa, før jeg møtte JonVegard, og brukte litt penger på Meny. Vi spiste wok og nudler og snakket om folkehøgskole og jul, en venn kom på besøk, vi drakk en smule øl, spiste sjokolade, banankake og klementiner. Til slutt var det blitt nok kveld til at jeg kunne ta t-banen hjem, og det gjorde jeg.

411

I DAG byttet jeg julegaver, noe jeg pleier å gjøre i romjula. Jeg hadde en merkelig, men bra, opplevelse da jeg gikk rundt og rundt inne på H&M og Cubus og ikke fant noe jeg ville ha. Ingen bukser, ingen gensere, ingen skjørt og ingen kjoler var bra nok. Alt var bare masseprodusert i syntetiske stoffer med håpløs passform. Så jeg kjøpte hårspenner med blomster på, og en strømpebukse i ull. Tror jeg er på vei til å gi opp klesbutikker helt, og det føles bra.
Til middag forspiste jeg meg, så jeg ble liggende på sofaen og se tre filmer. Én japansk, Tampopo, som var skikkelig sprø og nuddelfylt, Viasat4 viste Simpsonsfilmen, så det ble et gledelig gjensyn, og nrk3 hadde Slumdog Millionaire på programmet, så da fikk jeg endelig se den. Da har jeg i hvert fall gjort noe fornuftig og konstruktivt i dag.

410

I DAG skippet jeg frokost for å ligge i senga og spise sjokolade. Jeg angret ingenting, og da det ble lyst og fantastisk ute tok jeg med meg kameraet og gikk en tur rundt Jarmyra. Ute var det hvitt og lyst, akkurat passe overnaturlig.
Da det ble middagstid dro mamma og jeg til tante Merete, og tradisjonen tro glemte vi igjen nøttesteika mi i år også. Vi kjøpte en pai, for det går så godt til poteter, saus og grønnsaker.

409

I DAG våkna jeg hos Karin og det betyr én ting: man får pannekaker til frokost. Men jeg kunne ikke bli lenge, for hele familien min skulle til Fredrikstad på julebesøk der. Vi stappet alle fire i bilen og kjørte avgårde. På Kråkerøy ble det Munchkin før middag for alle oss over 15 år og under 40. Så spiste jeg så mye middag og dessert jeg klarte før jeg erklærte at jeg var trøtt og ville kjøre hjem.

408

I DAG gav jeg Karin frokost og sendte henne avgårde til stallen. Så tok jeg på meg noen pene klær og dro til julefrokost hos tante Ingrid. Der fikk jeg høre mer om forlovelsen til Sara og Siri, samtidig som jeg ble bestevenn med Eir. Eir er dritkul, har kjole, liker rosa og mummitrollet, har en ukulele og deler pepperkakene sine med meg (det var forøvrig hun som hadde pyntet pepperkakene også, blant annet med GLITTERglasur). Vi dro ut for å ake, et par kusiner, Eir og jeg, og jeg fikk alltid ake ned bakken med Eir. Men, til slutt var det på tide for meg å dra hjem og komme meg til festen hos Karin. Jeg fikk låne pappas nye sportsbil, henta Wenche, og hadde en flott kveld med gamle venner.

407

I DAG fant jeg, tradisjonen tro, mandelen i grøten, da jeg var hos Tine og spiste julegrøt. Jeg fikk med meg marsipan og et esel hjem, der potetene venta på å bli skrelt. Da alt var ca. i orden kom tante Merete, Per, Line og Lars veltende inn døra og så var juleaften skikkelig i gang.
Etter å ha gått nogenlunde rundt juletreet og pakket opp en haug med gaver, kom Karin på overnattingsbesøk. Det passet fint, for de andre måtte jo dra og jeg liker å sove på rom med noen. Karin og jeg delte hemligheter, og gleda oss til festen hennes dagen etterpå.

406

I DAG bestemte kroppen min seg for å våkne klokka syv og holde seg våken, fordi det er kult og forfriskende å bare sove syv timer. Javel. Jeg stod opp og begynte med dagens sysler: pepperkakebaking, avisrydding og Martine-besøk. Det ble også tid til å slædde på nysnøen på en forlatt parkeringsplass, i pappas nye bruktbil. Den er liten og hendig. Så kjøpte vi NonStop og dro hjem for å pynte mummitroll- og sopp-pepperkaker, og juletre. (Juletreet ble ikke pyntet med NonStop.)

405

I DAG våknet jeg før vekkerklokka, etter ti timer med søvn. Heldigvis hadde jeg stilt vekkerklokka for seint, så jeg våknet akkurat tidsnok. Trikken inn til Oslo og inn på 1969 tattoveringsstudio. Der var jeg i et par-tre timer, til armen var ferdig dekorert for denne gang. Eivind og jeg kjøpte kakao, jeg dro ham med rundt omkring på alle ærendene jeg hadde, før vi til slutt møtte noen bekjente av Eivind som overrakk ham mobilen han glemte igjen i går, og ble med på å drikke kaffe.
Til slutt var jeg ferdig med å være i Oslo, dro hjem for å spise middag og dro videre til Tine som hadde invitert meg med på julekonsert i Fagerborg kirke. Den var fin, noe var veldig bra, noe var litt langsomt og kjedelig, alt i alt var det en veldig hyggelig førjulsaktivitet.

404

I DAG dro vi. Mange reiste jeg med da vi tok buss inn til Trondheim, noen møtte jeg igjen på flyplassen. En forsiktig nedtrapping. På Gardermoen stod mamma og ventet med vann og mat, og så bar det rett til Fossum for å kjøpe et nydelig juletre. Det blir gran i år som i fjor som alle andre år.
Rommet mitt var hvitt, stille og støvete, jeg pakket ut og la meg klokka ni.

403

I DAG vandret jeg rundt i gangene halv åtte, banket på alles dører og lot tigeren kikke inn og vekke de. Mange syntes det var festlig, mange hadde låst døra.
Da morgensamlingen og lystenningen var over og alle på jordbruk hadde fått på seg varme klær dro vi ned til Nøst for å gjøre en siste innsats før jul. Golvet ble feid, grisungene flyttet tilbake til Svetlana og hestene kjørte vi bort til Ingvar. Jeg ble bedt om å kjøre Linnea, med slede på slep. Det var nesten grei skuring, om vi ser bort fra det lille uhellet i grøftekanten hvor jeg ramlet av sleden. Vi kom oss fram, hadde litt snøballkrig, flytta på et traktoregg og vandret tilbake til Nøst. Duggurd og kakaokos ble gjort på skolen, hvor Helene holdt til. Vi spiste oss riktig mette på Helenevennlig brownies, bokstavkjeks, smash og seigmenn før vi fikk vite at det var grøt i matsalen. Dermed måtte vi ned og prøve å finne mandelen. Ved et uhell så jeg en mandel i en av grøtskålene og fisket den opp med fingrene. Det var litt på kanten, men Bjørn Erik gav meg en marsipangris uansett.

Så var det julebord, og matlinja har diska opp med både det ene og det andre, Marte Bø, Sandra og jeg har disket opp med bunad og folkedrakt, omtrent samtlige på Fosen er festkledde og vakre, jeg blir så innmari glad for å være akkurat her akkurat nå og ute er det snø. 
Halv elleve kjører jeg Sandra og Hannah til Vanvikan, de skal med et altfor tidlig fly i morgen. Esben er med som selskap og avskjedskomité, vi kjører i det mørke, hvite landskapet og jeg skraper av rim på innsiden av ruta. På skolen rydder jeg opp, finner på noe tull og legger meg i en varm og trygg seng.

402

I DAG stod vi opp ekstra tidlig, vi flittige jordbrukselever, for å kjøre til Melhus og besøke Ole Johan og gården hans. Ole Johan driver med økologisk gris, blant annet. Ole Johans griser tusler rundt på et jorde oppi lia, de bor ute hele året og har selskap av fem kuer. Vi hjalp til med å legge ut halm, før vi besøkte fjøset og til slutt be bedt inn på økologiske bratwurster. Jeg spiste en halv, og den var god og jeg angrer ikke.
Så måtte vi dra hjem for å rekke båten, og på Fosenhalvøya var det snøvær. Det blir en fin hvit jul her, men jeg skal hjem. Før det måtte jeg løpe rundt på hele skolen og lete etter tigeren, som hadde gjemt seg i stavnen på båten nede i båtbyggeriet. Så vandret den litt rundt, før jeg til slutt fikk lagt den. Tigeren har nemlig en jobb å gjøre i morgen tidlig. 

401

I DAG slapp jeg unna kjøkkentjeneste til frokost, fordi lærerne hadde tatt på seg oppgaven. De bakte brød og stekte eggerøre, og forlenget frokosttiden med et kvarter. Det skal man ikke si noe på. Så var det tid for julevask på Fosen folkehøgskole. Noen av oss starta med å tømme sjøbruksrommet helt, for det skal pimpes etter jul når gulvet er blitt bona. Så støvsugde vi sofaer, vaska gulv, tørke støv og samlet alle løse eiendeler i fellessalen, hvor det også var pynting av gran og høytlesning etter duggurd. Jeg svingte meg rundt til middag, min kjøkkentjenestemakker var sein som vanlig, men det hadde jeg regnet med.
Til kveldsmat hadde jordbruk en siste pakkekalenderpakke igjen, og den var enorm. Vi jaktet ned Malcolm og Sandra, og hadde en flott pakkeåpning; det var nemlig en TIGER. Vi elsker den svært høyt allerede, og den ser ut til å like oss også.
Nå er det bare to flotte dager igjen og så er det juleferie.

400

I DAG stod jeg opp tidlig for å gjøre i stand frokost, og da jeg gikk ut av døra så jeg at noen hadde tullet i løpet av natta. Det var et nett av garn i hele gangen, så jeg ble pent nødt til å snike meg framover. Dessverre var det ikke alle som syntes det var like kult å snike, for da jeg kom tilbake hang alle trådene stusselig ned langs veggene.
Det var også siste valgfagdag med bygg. Vi strevde på, og ble nesten ferdig med å kle den siste kortsida med bord. Ingvar tok meg til side for å si meg to ord, og jeg tenkte oioi, nå har jeg vel kanskje gjort noe galt. Men jeg hadde faktisk gjort alt riktig, og fikk skryt. Så sa vi oss ferdig for dagen og gikk vi inn i matsalen for å drikke kaffe og snakke om hva vi syntes om valgfaget. Vi syntes det var bra.

399

I DAG startet jeg kjøkkentjenesten ved å snike meg unna forberedelsene til frokost (dog i god tro, jeg var overbevist om at arbeidet ikke begynte før til middag). Da frokosten var ryddet vekk hadde jeg litt tid til å hilse på Sandra som var en prikk på puta, før jeg dro ned til Nøst og tok midtstell. Dyra så ut til å være i live i dag også, Svetlana og Albert sov søtt, grisungene hvinte og alt var fint. Tilbrakte tid i senga før det var tid for kjøkkentjeneste igjen, og jeg vasket alle bordene, vasket gulvet grundig og vips var det tid for å dra ned til Rissa kirke i Leira og høre på julekonserten. Malcolm spilte sekkepipe med Rissa og Stadsbygd musikkorps, Helene og Fredrik jubla, alle klappet.
Tilbake på skolen lærte Kenneth oss sittetriks, sånt som er kjekt å kunne hvis man skal sitte ute uten sitteunderlag eller være ninja.

398

I DAG var det mer juleverksted. Denne gangen skulle Inka lære meg bokbinding. Det var utrolig lett og kjempegøy, så nå skal jeg hjem og lage flere bøker, med fine forsider, mange ark og snorbinding. Så gav jeg litt opp å leve, sneik meg rundt i et ullteppe med en rastløshet i kroppen, selv om hodet syntes det var aller best å ligge stille på en pute.
På kvelden skulle Lena lese høyt fra Pappan och havet, og jeg satt ved siden av, klar til å høre på, når Simon kommer og sier at Sandra har besvimt i badstuen. Og de bærer Sandra ned, hun får ligge på tilsynsværelset, hun svarer ikke, og hun er slapp og Lena ringer legevakten og det kommer en ambulanse og i den legger de Sandra før de kjører avgårde til legevakten i Vanvikan.
Hun kommer tilbake og sover på rommet til Esben, jeg prøver å ikke tenke så mye over det, tenker at det blir bra igjen.

397

I DAG var det tid for juleverksted! Jeg er en sterk pådriver av juleverksted, det liker jeg. Sammen med en gjeng andre var jeg på knutegruppa, hvor Lena skulle lære oss kule ting man kan knyte. Som apenever, stjerner og uendelighetsknuter. Jeg lærte meg hvordan man fester tauet i seg selv, for eksempel hvis man vil ha en løkke, og jeg lærte nesten hvordan man lager et flettearmbånd. Hadde hodet vært på topp kunne jeg sikkert lært mer, men hodet var opptatt med å være småsykt.

396

I DAG stod vi opp litt ekstra tidlig, Sandra, Jeppe, Christian og jeg, for vi skulle gå i luciatog i gangene og gi alle lussekatter på senga. Det var en ekstremt god idé, og var superkoselig helt fram til brannalarmen gikk etter det andre rommet. Heldigvis var de fleste ikke fullt så bitre, men så våre gode intensjoner som lå til bunns. Så kom barnehagen i luciatoget sitt, rundt i matsalen. (Våre lussekatter var best.)
Vi på jordbruk prøvde nok en gang å være med matlinja, da vi skulle partere gris. Det viser seg dog gang på gang at vi er mest tullete og slitne, så til slutt endte vi opp med å ha et møte i forkant av friere som var middagens store begivenhet. Invitasjoner med rollebeskrivelser kom straks etterpå og vips gleder alle seg til jordbruksfesten 12. januar.
Og som om dagen ikke var innholdsrik nok, gikk Malcolm og jeg ut for å se på meteorittstormen som passerte i går kveld/natt. Vi så en god del stjerneskudd, hilste på Sandra og Esben som hadde bestemt seg for å sove ute, og frøs.

395

I DAG var det griseslakt på dagsplanen. Vi møtte opp ved gråbilen, lastet i en stor plate og dro ned til Nøst. Der stod fire griser som skulle reduseres til én. Griser hyler, griser blør og griser rister voldsomt i kroppen etter et skudd. Det tar tid å venne seg til å slakte dyr, å lempe en død gris opp i et varmt kar med vann, å skrape av det ytterste hudlaget og hårene, det tar tid å venne seg til å se hodet på et dødt dyr bli skåret av. Men det er dette jeg vil, minner jeg meg selv om, og det er slik man får kjøtt. Enkelt og greit.

394

I DAG fordypet vi oss litt i økofilosofi. Jeg fikk vite mer om Arne Næss og ex.fac., noe som i og for seg var nyttig. Så leste Kim Trollvinter og lærte et par nye ord, før jeg dro ut og lekte krig med Fosen småslossarlaug. Døde så det sang, men pytt sann. Etterpå sang jeg på ordentlig, i koret, før jeg smalt knærne i gulvet så det sang enda mer. Da gav jeg opp.

393

I DAG var Jeppe og jeg entusiastiske over å ha siste stalltjeneste, jeg kom meg nesten opp den bratte bakken på vei hjem og frokosten venta på oss i matsalen. Under morgensamlingen fortalte jeg Ingvar hvor mye jeg gledet meg til å komme meg ut å bygge, uten å være ironisk. Dette viste seg å bli en selvoppfyllende profeti: det var mildt og det snødde, vi reiset bord etter bord og hadde til slutt kommet til siste bord som vi uheldigvis spikra helt fast (den skulle sitte løst).
Så la jeg meg "tidlig" og gledet meg til å sove lenge neste dag.

392

I DAG lå jeg i senga i en time og varmet meg, etter stalltjeneste og frokost, men før forberedelser og juleverksted. Det var ingen grunn til mine bekymringer for juleverkstedet, for det kom ingen og vi hadde det gøy alene. Spiste pepperkakefisk, lagde fine julekort og stempla med potetstempel. Sigrun var grei og tok midtstell, så hun fikk høre på Elvis.

391

I DAG fikk vi vite litt mer om hvordan man redder liv, og det kan jo komme godt med når det er så glatt på sykkelturen ned til Nøst og det ene håndtaket til sykkelbremsen min ikke funker. Så gjorde jeg meg om til et svin på skogen med rosa krølleparykk og ble med på friluftslivfesten. Vi måtte gjennom nattorientering for å finne glass og bestikk, og krabbe gjennom en peisstue som var blitt forvandlet til en labyrint, før vi kunne sette oss ned i fellessalskogen og spise middag. Etterpå bar det ut, vi kasta brennende hestesko, så på stjerner, spiste kald kake og til slutt satt vi i en kjempevarm badstue og sang joiker.

390

I DAG dusja jeg og tok på meg rene klær, den røde kåpa og en ikke-fjøs-eller-stall-luktende lue, for vi skulle til Hans Hornemanns lokaler i Leira og lage is. Det fantes ikke nok biler, noen heldige frivillige fikk sykle ned, og jeg syntes det var greit å sykle i dagslys (for da kan man se alle farene som lurer). Jordbrukselevene sang og samlet seg i en krok hvor de var uproduktive, spiste duggurd og drakk kaffe, men det ble nå is til slutt.
Etter endt økt var jeg plutselig alene i over to timer, og jeg tenkte litt på hvor avhengig jeg har gjort meg av andre mennesker. At det føles merkelig å være alene så lenge, unaturlig. En konsekvens av å bo så utrolig tett på 50 andre elever.

389

I DAG kjørte vi Truls og Linnea opp til Fosnaheim barnehage, for å kjøre alle de rare barnehagebarna ned til Nøst. Da vi kom dit lot vi barna være igjen mens vi dro tilbake til skolen og samlet oss i varmen i TV-stua for å planlegge jordbruksfesten 12. januar.
Etter kveldsmat var det tid for å forberede islagingen neste dag, men vi på jordbruk hadde heller lyst til å danse til radioen på kjøkkenet. Eller se på at én jobber. Eller gå og sove.

388

I DAG dro jordbruk på gårsdbesøk, til Vallersund Gård. Vallersund Gård er en camphill-landsby, hvor de driver med økologisk og bio-dynamisk jordbruk. De har sin egen vindmølle, en folkehøgskole for unge utviklingshemmede og fine utegangarlam. Blant annet. Vi lekte med noen av folkene fra Fram-skolen, vi støpte lys og spiste felles lunsj.
Anton kjørte oss alle trygt hjem i halvmørket, snøen dalte og det var rim på innsiden av rutene i bilen.

387

I DAG hadde vi fri, men siden vi går jordbruk er det egentlig aldri fri. Jeg var nedenom Nøst med Jeppe for å ha stalltjeneste, og siden bar det ned igjen for å ta en liten kjøretur med Truls. Truls syntes det var kjekt å skritte ut i åkeren allerede før vi forlot Nøst. Jeg syntes ikke det, men hva jeg synes har ikke så mye å si for Truls. (Synd for ham at det er jeg som er sjef, og at det er jeg som styrer.)
Seinere ble det atlaskikking, det viser seg igjen at verden er stor og at vi i 1974 i hvert fall ikke visste omfanget av atomkraftproduseringen i Russland og China. Stod bare et spørsmålstegn.

386

I DAG bestemte jeg meg for å være effektiv på bygg: jeg spikra i et passelig rett spikerslag i toppen, og satte i gang med å spikre vegg. Vidar kom og hjalp til, og sammen fikk vi jammen satt opp en hel del bord.
Siden det er desember og snart jul, tenkte jeg å sjekke hvilken kalender nrk sender i år. Hannah, Malcolm og jeg endte opp med å se tre episoder på rappen av Julekongen, med en fantastisk Bjarte Tjøstheim i farsrollen.

385

I DAG gjentok jeg trinnene fra foregående dag. Så tok jeg vaskekluten fatt, og ryddehumøret fram og svingte meg rundt. Kveldens film var The Science of Sleep, og da tenkte jeg det var greit å forsake litt søvn til fordel for film. Etterpå ble det visst putekrig, det kan hende at en lampe falt ned og at en lampe ble hengende på skeiva, men det endte ikke så galt.

384

I DAG stod jeg opp og lurte på hvordan jeg skulle komme meg igjennom dagen. Trinn en: dropp å hoppe ut av pysjen. Trinn to: spis grøt med hjemmelaga syltetøy av rips og rabarbra til frokost. Trinn tre: lag fin frokost med Sandra, til din syke romkamerat. Siden fikk jeg samla alt vi skulle ta med ned til julemarkedet, både ting, mennesker og bord, og ned kjørte vi. Været var kaldt, folket var i fåtall, men vi fikk nå solgt for 1000 kroner og er meget fornøyde med det. Noe var visserlig til bekjente (les: lærere og elever), men vi tror det er starten på en fin tradisjon.