437

I DAG tok vi med oss Truls og Linnea ut på isen. Linnea fikk trave så fort hun ville, men Truls måtte pent skritte så ikke støvelen hans skulle falle av. Det ble en sakte tur, for støvelen falt av støtt og stadig. Jeg fikk prøve å kjøre ham hjem, og da gikk vi både hit og dit mens støvelen hang og slang. Etter endt kjøretur og duggurspause hang vi litt med sauene, alle mann.

436

I DAG løp vi ut for å ha fellesfag på isen. Isen var like trygg som før, og som i et eventyr hadde Fosen fått donert et tyvetalls skøyter, slik at omtrent alle som ville gå på skøyter fikk muligheten til det. Ellers kunne man drive med menneskecurling, isfiske eller hockey med vanlige sko. Jeg spente på meg et par skøyter og rava rundt på isen, til Helene og jeg måtte gå opp til skolen igjen for å møte en dame og snakke om skoleårbok. Hun gav oss kulepenner, og informasjon. Vi takket pent.
Så dro vi ned til isen igjen for å spise duggurd og drikke kakao. Jeg ble med på en tur i den oransje bobla til Bjørn, der han kjørte rundt som en villmann på isen. Så lurte jeg Frederik, Ola og Malcolm til å isbade. Det var kaldt nok, så vi varmet oss ved å sitte og skrike litt i blåbilen, der vi suste og svingte over isen. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forklare de underlig mange kilometerne det plutselig er blitt mellom skolen og Botnen, men det går nok fint.

435

I DAG var det tid for litt valgfag, så jeg møtte opp i tekstilsalen. Der bråkte vi med lin, før vi heklet den og så alt linet gå opp i stry. Jeg har med andre ord fått en annen forståelse for ordtaket "å gå opp i stry". Så lærte jeg meg å hakke, fordi det er den mest populære trådsammenføyningsmetoden her på Fosen folkehøgskole. Det viste seg, som med alt annet, at jeg er verdensmester i hakking, og nå skal jeg hakke meg en lue.
Etter kveldsmat ble det satt i gang diskusjon i peisstua, i regi av diskusjonsgruppa fra miljøløft. Mange hadde mye fornuftig å si, være seg synspunkter, tanker, refleksjoner eller meninger. Vi fant ikke ut av noe, men vi fikk diskutert mye. Jeg håper det blir en neste gang, og at neste gang blir det med flere jenter som også kan heve sin røst.

434

I DAG fant jeg ut at det ikke var en så fantastisk idé å begynne å legge skinnet i bløt og vaske det, fordi du må garve det rett etterpå. Jeg hadde ikke planlagt noen garving, fettgarving skal vi ikke begynne med før om et par uker og hirsgarving skal godgjøre seg i tre dager. Heldigvis påpekte Hannah at alungarving skal lages rett før man smører den på skinnet, og så skal skinnet ligge i fem dager, så da var det faktisk en fantastisk idé likevel. Sånn flaks kan man ha.
Hele søndagen gikk dermed til å vaske, skylle, lete etter noen som visste hvor skinnlakenet var, sentrifugere, tørke og garve.
Jeg feiret ferdiggjøringen av mitt første garvede skinn med å dusje og skifte sengetøy. Ingenting slår følelsen av rent sengetøy, særlig ikke etter en deprimerende film som The Road. Det var bare elendighet og jeg angrer kanskje litt på at jeg så den, men ikke så mye.

433

I DAG hadde vi et sprøtt rollespill. Alle ble delt inn i enten alfa- eller betakulturen. De var to vidt forskjellige kulturer, med forskjellige trekk til andre kulturer. Vi lærte endel, Magne fortalte oss hva alle pleier å gjøre under dette rollespillet. Vi skilte oss ikke nevneverdig ut, men ble kanskje mer oppmerksomme på hva vi mennesker gjør nesten ubevisst i møtet med fremmede kulturer.
Så tok jeg meg en tur på isen, for det kan man gjøre når det er sol og Botnen er fryst til og det er 20 cm med is under skoene dine midt ute over bunnen av vannet. De andre spilte hockey med en stor, gul ball, jeg sklei rundt og kikka på dem.
På kvelden overbeviste jeg Helene og Sigrun om at det var en kjempegod å begynne å legge skinnene våre i bløt, sånn at vi kunne bruke søndag på å vaske og kose med dem. Så det gjorde vi.

432

I DAG beviste nettsidegruppa at framføring av arbeidet med en nettside ikke behøver å være kjedelig. Vi tok fram sokkene våre og tullete stemmer, og gjemte oss bak sceneteppet. Byhagegruppa imponerte med sang og pyramide, energi sykla på for å få vaskemaskinen til å gå rundt. Alt i alt har det vært et ganske vellykket prosjekt, og jeg tror man kan ta med seg mye videre i livet, for å gjøre hverdagen bare litt grønnere.

431

I DAG begynte det så smått å bli mer arbeid, men fremdeles er det Hallgeir som bærer hele prosjektet oppe. Vi snakker litt om framføringen, men for det meste sitter Hallgeir og synger Jonathan Coulton-sanger mens jeg legger edderkoppkabal. Men, jeg har løpt litt rundt og tatt bilder, og lovt dyrt og hellig å legge i mer arbeidsinnsats ettersom de andre gruppene blir ferdige med materialet sitt.

430

I DAG dro vi på skoletur! Alle elevene stuet seg inn i en buss, og sammen dro vi til Svartlamoen, en bydel i Trondheim. Svartlamoen bød på kulde og gamle hus og kul kunst. Og et resirkuleringssenter med tusen kule duppedingser (som vi ikke hadde tid til å se på). Etter å ha fått litt innføring i hva Svartlamoen var, er og skal bli, spredde skolen seg for alle vinder. Jeg ble igjen for å ta bilder med et lånt kamera, før vi vendte skoene mot Bakkelandet og Kristiansten festning.
Til slutt tok vi bussen hjem, for det er sånn man gjør på slutten av dagen.

429

I DAG fortsatte arbeidet med nettsiden til miljøløft, men arbeidsmengden har fremdeles ikke snudd. Jeg gikk på tur med Sandra, til Posten og Botnen, og så gikk vi oppover jordet. Mamma hadde sendt meg brente mandler, marsipan og votter, som er for store.
Og siden jeg er verdens flinkeste, fortsatte jeg å skrape på skinnet mitt. Sykt effektivt.

428

I DAG startet vi med godt mot på miljøløft. Hallgeir og jeg møttes på datarommet, og avklarte dagens arbeidsoppgaver. Hallgeir hadde en hel del å gjøre, jeg hadde ingenting. Vi regner med at det kommer til å endre seg i løpet av uka, hvis alt går som det skal.
Siden jeg ikke hadde stort å gjøre, ble jeg med Malcolm ned på Nøst for å ta midtstell, og for å være enda flinkere begynte jeg å skrape på skinnet mitt mellom middag og kveldsmat. Det skal nok bli et flott og mykt skinn av Hyacint til slutt.
I dag var det også årets første husmøte, og jeg havnet i en supergruppe hos Grethe. Vi diskuterte litt, men kveldens høydepunkt da vi så på at Christine Koth prøvde å få kunder i en butikk til å kjøpe økologiske egg.

427

I DAG plukket vi opp siste rest av pyntet, satte bordene tilbake på plass og gav oss selv, og alle andre elever, en god klapp på skulderen. Etter at vi gjorde et godt innhogg i siste rest av brudekaka, gikk Sandra og jeg ned til Nøst for å rydde opp i halmballene der, og hilse på dyra. De lever fremdeles i beste velgående, og det er bra å vite når man ikke skal se de på kanskje en hel uke.
Etter middag tok jeg en tur i båtbyggeriet, fordi der er jeg jo omtrent aldri. Hallgeir viste meg rundt, og jeg fikk klinke litt og vandre rundt på det som skal bli den nye fembøringen. Fikk litt lyst til å begynne på båtbygging neste år, men det er så mye annet man også skulle ha gjort.

426

I DAG giftet Julia og Carlos seg. Kjærlighetstigeren lå på alteret og overvåket vielsen, som gikk riktig bra for seg, til tross for Melittas innvendinger. Festen videre var en stor suksess, hvor alle elevene var utrolig bra pyntet i kostymene sine, og gikk veldig opp i rollene sine. Jeg hadde litt problemer med å kommunisere med den spanske delen av familien, men heldigvis var de alltid gavmilde med tequila-flaska. Kaken ble skåret opp, desserten spist opp og så var det dans dans dans i fellessalen til langt på natt. Noen holdt ut en stund, noen holdt ut lenger og i morgen skal vi rydde resten.

425

I DAG våknet jeg og innså at i morgen skal vi ha bryllup og vi har nesten ikke gjort i stand noe av maten. Heldigvis hadde de andre en lignende følelse, og heldigvis kunne vi vie hele dagen og kvelden til å lage i stand mat og sette det på kjøla. Vi rocka løs i grovkjøkkenet, kuttet grønnsaker så det stod etter, stekte paier og kokte chili sin carne.

424

I DAG kledde vi på oss for å velte med båt. Masse ull og oljehyre, og sko som sitter godt. Kjetil forberedte oss på hypotermi og forfrysning, jeg forberedte meg på å svømme med tunge sko. Sandra og jeg var først ut, og gjorde det med stil. Båten gikk rundt og opp igjen, vi øste som søren, gikk ut av båten igjen og svømte til land. Svømmeturen innover var helt klart kaldest og tøffest. Vi kom oss uansett i land, og feiret det med et lite bad, da vi hadde fått av oss alle de våte klærne. Siden bar det inn i rektors badstue for å bli varme igjen, før vi så på alle de andre som velta med båt.

423

I DAG startet vi med noe så spenstig som miljøløft. Da gikk vi rundt på forskjellige grupper og diskuterte hvordan man kan være miljøvennlig som student, hvordan man kan gjøre en bolig miljøvennlig, hvordan man kan spise miljøvennlig og liknende ting. (Blant annet foreslo Ola og jeg husokkupering som miljøvennlig boforhold.) Så delte vi oss inn i grupper som skulle fordype seg i ting, men siden gruppa jeg ville på ble full, lagde jeg en ny en med Hallgeir. Vi skal legge ut alt det de andre finner ut, på skolens nettsider.
Og siden vi ble tidlig ferdig, tok jeg med Ingrid på tur. Vi kjøpte oss is og epler, og gikk en tur til Nøst for å hilse på hestene, grisene, sauene og hønsene. De var der alle sammen, i godt behold. Bra.

422

I DAG spant jeg videre på livet, både på håndteine og på rokk. Å spinne på rokk viste seg å være vanskeligere enn antatt, men det gikk nå likevel.
Så tok vi en skikkelig jordbrukstur til butikken for å handle inn alt av mat. Vi var alle redde for budsjettet som kanskje kunne sprekke, da vi hadde fylt to handlevogner med mat. Flaks for oss var vi langt unna å sprekke noe som helst, kanskje bortsett fra handleposene.

421

I DAG var det valgfag. Jeg havnet i en liten, men koselig, gruppe som viste seg å bli enda mindre, med tre faste og to som går til og fra. Vi kardet og spant med håndteine, og jeg kjente at jeg valgte rett valgfag.
Etter middag tok jeg en etterlengtet middagshvil (har nesten ventet i fire måneder på å ta en middagshvil), så da kunne jeg bli med Hannah på besøk til Therese for å sy igjen hullet i turbuksa.
Før Hannah og jeg forlot rommet til Therese og Ingrid fikk jeg en viskelærbart, som Hannah brukte for å lokke meg ned i vaskekjelleren for å henge opp vask. Bart vel brukt.

420

I DAG startet jeg friskt med en tur ut med Fosen Småslossarlaug, hvor jeg presterte å vri beinet mitt i en rar stilling og få albuen min kraftig slått. Sånn er det med tresverd og slossing.
Etter middag ble vi opplyst om at i dag var trettende dag jul, og dermed måtte juletreet ut. Randi og jeg meldte oss frivillige, og jula ligger nå ute ved løa og venter på å bli ved.
Klokken seks befant Maria, Hannah og jeg meg i fellessalen for å danse som søren, hvilket vi gjorde. Vi hadde laget en fantastisk bra spilleliste som holdt oss gående i halvannen time. Noen kom innom og dansa med oss, noen kikka på, de fleste holdt seg unna.
Så ble det på tide å møte Malcolm og Sandra som skulle komme med bussen halv elleve. Hannah, Sigrun, Esben og jeg stod klare med velkomstplakat og klemmer, for å ønske dem hjertelig velkommen tilbake.

419

I DAG fortalte Lena om mange spennende ting om båter og Lofotenferd, hun leste høyt fra en bok skrevet på dialekt og hørtes ut som Sandra, hun fortalte om votter og drukningsdød og fjell og hatter. Etter grøt hjalp jeg til med å lage svært kunstneriske og vakre plakater til Elevstevnet som skal gå av stabelen om noen uker, og til å illustrere årets første nummer av Utegangaren.
Etterpå var det tid til både Zombieland og nok en tur i badstua, hvor det alltid er godt og varmt.

418

I DAG viste det seg at Johan hadde kommet tilbake, så da dro vi ned til Ingvar for å kjøre hestene tilbake til Nøst. Det gikk kjempefint, ingen falt av noen vogn, ingen kjørte ut i noen åker og alle var fornøyde og nesten varme. Jeg meldte meg frivillig til å møkke i luftegården til hestene, bare for å kunne henge litt med dem. Heldigvis kom Sigrun og hjalp meg, for det er ikke bare bare å skulle fylle fem-seks trillebårlass med hestemøkk helt aleine.

417

I DAG braket det løs med frokost klokken syv og alt hva folkehøgskolelivet har å by på. Dessverre for bolken vår var det bare Sigrun, Helene og jeg som var til stedet, så vi slo oss sammen med Randi og Brynhild på mat og chillan i hver vår bolksofa i fellessalen mens vi sjekka ut nett-tv-utvalget til nrk.
Til kvelds ble det både badstue og Munchkin, noe som kanskje var litt uheldig siden jeg ville legge meg tidlig. Men det finnes alltid andre dager å være flink på, andre dager å sove på, nå vil jeg bare løpe rundt i alle gangene og alle rommene og kjenne på hvor fantastisk deilig det er å være tilbake på Fosen.

416

I DAG stakk jeg innom Martine for å hente varme sko, og si farvel, jeg møtte Rebecca for å få tilbake glitterskoene og snakke om folkehøgskolene våre, og så dro mamma og jeg avgårde i en rød bil. Gardermoen kom fortere enn jeg hadde regnet med, sikkerhetssjekken gikk som en drøm (bortsett fra at jeg fant ut at jeg hadde glemt kameraet mitt. Jeg vil gråte, men føler meg samtidig for tøff til å få et følelsesmessig sammenbrudd på grunn av et kamera), og vips var jeg tilbake i Trondheim. Jeg møtte både Kari, som går på en annen folkehøgskole, og andre kjente og kjære.
Vips vips vips var nesten alle tilbake på Fosen, og jeg gleder meg så mye til å starte på enda et fantastisk halvår.

415

I DAG merket jeg at jeg var klar for å dra tilbake til Fosen: Jar er ikke der hvor hjertet er lenger. Jeg har pakket og pakket og ryddet og støvsugd og nå venter jeg bare på at det skal bli i morgen og jeg kan ta med meg sekk og bag og dra avgårde.