454

I DAG var det duket før fest, men før vi kunne sette oss ned ved bordet, måtte jeg en tur til Nøst for å kjøre en tur med Malcolm og Truls. Jeg hadde planlagt å bruke dagen i skinnkjelleren, men heldigvis husket Sandra hva jeg egentlig skulle gjøre. Når det meste var gjort, satte festen i gang. Det ble middag og dessert, historier og dans, kake og pornopolka. Helt til slutt var det badstue og stamp, under en stjerneklar himmel (kun dekket av røyken fra ovnene).

453

I DAG var det gameshow til morgensamling! Frederik og Johan hadde laget et bunnsolid konsept, kalt Halløj i hulen. Jeg var vert, med blått hår og cowboy-støvler, Frederik og Johan stilte som husband i funky kostymer, og Sigrun bar bæsj inn på et fat. J.K. og Susann var de heldige frivillige som fikk være med på å gjette hvilket dyr som hadde lagt hvilken bæsj. Det ble en relativt stor suksess, og vi håper på mer halløj ved senere anledninger.
Så dro jordbruk ut i skogen for å ha den siste dagen med felling av tømmer med motorsag. Jeg kom litt seinere, for jeg kjørte med Linnea fra Nøst. Da jeg kom fram var det jaggu på tide med duggurd, så jeg fikk pent sitte og spise maten min. Etter pausen var det fullt kjør med motorsaga: vi skulle felle trær og kviste skikkelig effektivt. Da alt var gjort måtte vi bare pakke sammen og dra hjem til middag, hvor vi også fant ut at skolen vår var blitt invadert av gamler goffere som var her i anledning elevstevnet i helga.

452

I DAG skulle vi ut i skogen igjen, men først var noen av oss pent nødt til å kjøre litt på jordet med Truls. Truls strente avgårde i både skritt, trav og galopp, vi kjørte opp og ned på de omkringliggende jordene. Så satte vi nesa mot skogen for å starte motorsagene og felle trær, varme oss ved bålet og kjøre litt tømmer med Linnea. Til slutt kjøre Anton, Sandra og jeg med Linnea tilbake til Nøst, før vi alle var slitne og gåene og dro tilbake til skolen.

437

I DAG tok vi med oss Truls og Linnea ut på isen. Linnea fikk trave så fort hun ville, men Truls måtte pent skritte så ikke støvelen hans skulle falle av. Det ble en sakte tur, for støvelen falt av støtt og stadig. Jeg fikk prøve å kjøre ham hjem, og da gikk vi både hit og dit mens støvelen hang og slang. Etter endt kjøretur og duggurspause hang vi litt med sauene, alle mann.

436

I DAG løp vi ut for å ha fellesfag på isen. Isen var like trygg som før, og som i et eventyr hadde Fosen fått donert et tyvetalls skøyter, slik at omtrent alle som ville gå på skøyter fikk muligheten til det. Ellers kunne man drive med menneskecurling, isfiske eller hockey med vanlige sko. Jeg spente på meg et par skøyter og rava rundt på isen, til Helene og jeg måtte gå opp til skolen igjen for å møte en dame og snakke om skoleårbok. Hun gav oss kulepenner, og informasjon. Vi takket pent.
Så dro vi ned til isen igjen for å spise duggurd og drikke kakao. Jeg ble med på en tur i den oransje bobla til Bjørn, der han kjørte rundt som en villmann på isen. Så lurte jeg Frederik, Ola og Malcolm til å isbade. Det var kaldt nok, så vi varmet oss ved å sitte og skrike litt i blåbilen, der vi suste og svingte over isen. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forklare de underlig mange kilometerne det plutselig er blitt mellom skolen og Botnen, men det går nok fint.

435

I DAG var det tid for litt valgfag, så jeg møtte opp i tekstilsalen. Der bråkte vi med lin, før vi heklet den og så alt linet gå opp i stry. Jeg har med andre ord fått en annen forståelse for ordtaket "å gå opp i stry". Så lærte jeg meg å hakke, fordi det er den mest populære trådsammenføyningsmetoden her på Fosen folkehøgskole. Det viste seg, som med alt annet, at jeg er verdensmester i hakking, og nå skal jeg hakke meg en lue.
Etter kveldsmat ble det satt i gang diskusjon i peisstua, i regi av diskusjonsgruppa fra miljøløft. Mange hadde mye fornuftig å si, være seg synspunkter, tanker, refleksjoner eller meninger. Vi fant ikke ut av noe, men vi fikk diskutert mye. Jeg håper det blir en neste gang, og at neste gang blir det med flere jenter som også kan heve sin røst.

434

I DAG fant jeg ut at det ikke var en så fantastisk idé å begynne å legge skinnet i bløt og vaske det, fordi du må garve det rett etterpå. Jeg hadde ikke planlagt noen garving, fettgarving skal vi ikke begynne med før om et par uker og hirsgarving skal godgjøre seg i tre dager. Heldigvis påpekte Hannah at alungarving skal lages rett før man smører den på skinnet, og så skal skinnet ligge i fem dager, så da var det faktisk en fantastisk idé likevel. Sånn flaks kan man ha.
Hele søndagen gikk dermed til å vaske, skylle, lete etter noen som visste hvor skinnlakenet var, sentrifugere, tørke og garve.
Jeg feiret ferdiggjøringen av mitt første garvede skinn med å dusje og skifte sengetøy. Ingenting slår følelsen av rent sengetøy, særlig ikke etter en deprimerende film som The Road. Det var bare elendighet og jeg angrer kanskje litt på at jeg så den, men ikke så mye.