383

I DAG så vi på hva alle andre hadde holdt på med under fnyf-uka. Noen hadde laget sjokolade, og delte med oss, andre leste tekster og dikt om havet, noen hadde bueteori, noen fikk oss til å leke at vi var hester. Molotov cocktail hadde flammeshow ute, med både powerclap og vanlig klapp. Men det aller beste var nok indianergruppa, som hadde satt opp lavoen inne i biblioteket, serverte oss kakao med vanilje, pepper og honning og leste eventyr og viste fram drømmefangere.
Så ble det kveld, jeg hadde møter med juleverkstedgruppa og -markedgruppa, jeg ble sittende i tekstilsalen og farbarme meg over meg selv som hadde mye å gjøre (ikke akkurat da jeg løp rundt og lekte spioner/krig med Sigrun, Malcolm og Jon). Som en slags feiring over at arbeidet var over lekte Ola, Malcolm og jeg zombier før vi fant krokket-utstyret i et rom, og begynte med nattkrokket i gangen. Det var dessverre ikke alle som var like begeistret for det, kanskje like greit, for vi måtte uansett i seng.

382

I DAG fortsatte vi med nytt pågangsmot, poistriks skulle læres. Bare synd motet ikke holdt så lenge. Det holdt kanskje like lenge som vinduet i fellessalen ut mot taket, som falt ned da vi skulle inn etter å ha sett solen gå over åskammen.
Men på samme måte som vinduet ble fiksa, skal vi nok få fiksa et par triks.

381

I DAG begynte vi med fnyf. Det betyr at Brynhild, Frederik og jeg, det vil si Molotov cocktail, begynte sitt arbeid med ild. Vi fikk Anton til å vise oss hvordan vi blåser ild. Stod på taket av jordkjelleren og blåste opp mot himmelen. Så lærte Inka oss et par triks med pois, som forøvrig er mye vanskeligere enn det ser ut, men vi holder håpene oppe.

380

I DAG fikk vi andre siden av taket på plass, slik at det blir et riktig tak (foruten glippa på midten, men det er ikke så viktig). Som seg hør og bør fikk vi en dram for en påskjønnelse for at arbeidet er særs godt i gang. Drammen bestød av cashewnøtter, sjokoladepletter og rosiner.
Da jeg kom hjem fra fjøstjeneste i dag, var det visst noen som hadde byttet ut dyna mi med avispapir, og dyna til Sandra med ballonger. Til tross for at det var en monsterbra spøk, ville jeg gjerne finne dynene igjen, og Fredrik visste selvsagt hvor de var. I telefonkiosken, så klart.

379

I DAG fikk vi taket på plass. Endelig. Plasserte meg, taktisk nok, helt i toppen. Hang over åsene og skrudde skruer, kikka på utsikten og slappet av, på toppen av materialskuret.
Siden var det en del kos i senga mi, jeg ville høre på London Calling og inviterte alle andre som ville høre. Senga holder helt fint fire personer, om man har to dyner og en person på toppen.

378

I DAG gjorde jeg meg endelig ferdig med omtrent fire brev, fylte røde, grønne, gule, blå ark med skeiv skrift og fine berettninger om seilingsfester, hesteturer og slossing. Etter å ha vært flink med papir gikk jeg ned i sløydsalen for å være flink sammen med Fredrik. Vi skulle nemlig lage pois til nyfiken neste uke. Bretta kevlar og klippet kjetting. Vi tror, nei, vi vet allerede at vi blir den beste gruppa.
Siden vi er kjent for å gjøre ting litt som vi vil, og av praktiske årsaker, startet vi julekalendertittingen allerede i dag, med Mysteriet på Greveholm på TV'en i TV-stua. Hver dag blir herved en enda bedre fest enn den allerede var.
Til slutt tok jeg meg tid til å fylle rommet til Ola og Jeroen med ballonger, siden Maria og jeg syntes at det var noe våre hemmelige venner kunne trenge.

377

I DAG tok vi oss en frivillig dugnad på Nøst, for å legge grus i luftegården til hestene. Sandra, Esben og jeg fikk prøve Avant'en til naboen. Det var en fiffig liten sak med hjul, meget effektiv til å kjøre grusen flat. Så kjørte vi en tur med hest og vogn, for Truls har en lang vei å gå til tømmerhogst i skogen.
På kvelden arrangerte Sandra filmkveld på rommet til Hannah og meg, med Malcolm på slep. Vi hadde alt for mye godteri, potetgull, sjokolade og kaker, vi så Istid og Patrik 1,5 og Napoleon Dynamite, som fremdeles er en av de morsomste filmene jeg vet om. Dette vet ikke Sandra og Hannah så mye om, for de sovna før den var ferdig.

376

I DAG var vi redusert til fem elever og en lærer, der vi stod på skolens grovkjøkken og smakte på melk. God, bedre, best, Anton tok fram en gammel separator og vips hadde vi fløte og lettmelk. Etter mye tull og vasking fikk vi lagd smør, nederlandsk dessert, yoghurt og ricotta.
På kvelden inviterte Inka til et slags drømmemøte i peisstua, hvor vi blant annet skrev ned alt vi likte å gjøre. Jeg liker veldig mye, og ble fryktelig glad av å tenke på alt det fine jeg liker.

375

I DAG satt vi inne i Mastua og spiste frokost, mens vi så de andre elevene komme inn én etter én. Anton lærte oss ett og annet om kompost og gjødsel, og så gikk vi ut og overførte teori over til praksis. Etter en velfortjent duggurspause, tok Malcolm, Sandra og jeg oss en tur til Felleskjøpet med Truls. Han kjørte ut på åkeren to ganger, men var ellers omtrent flink. Med en ny caps og fem sekker kraftfôr kom vi oss endelig hjem, forbikjørt av alle bilene på vei hjem fra Fosen Mekaniske.

374

I DAG var det tid for hest igjen, på jordbruksbolken. Vi strigla og salte hestene, og så kjørte vi bort til en parkeringsplass og øvde på å svinge. Å svinge med hest og vogn er ikke det samme som å svinge med bil. (Sigrun prøvde på å rope u-sving mens hun styrte, og utfallet var ikke så aller verst.)
På kvelden var det et interessant foredrag om biodoer, og om det kan funke på Fosen, men det rakk jeg ikke å høre på for jeg skulle ned til Nøst og hjelpe Sandra med stalltjenesten neste dag. Vi spiste varm banan med sjokolade og hørte på stillheten.

373

I DAG var det mere ved som skulle til pers, og jommen fikk jeg ikke prøve meg med øksa. Den fór hit og dit, mest ned i hoggestabben og til slutt var det ikke mere våt ved fra båtbyggeriet å stable. Takk og hei for i dag.

372

I DAG var det dugnad, og jeg ble tildelt den takknemlige oppgaven å holde på med ved. Helene og jeg prøvde oss på å sage, og ble nesten flinke, før vi fant ut at vi skulle bruke evnene våre på å stable ved i stedet. Hvilket vi gjorde med stor suksess, nesten.
Så var det husmøte hos Kenneth, han bød på kål, nøtter og svisker, samt et atlas vi brukte mye tid på å se i. Verden er ganske stor, viste det seg, selv om de har mobiltelefoner i slummen i Mexico.

371

I DAG våkna jeg ikke helt uthvilt, etter en lang natt med tulling. På programmet stod det garnfarging og slåssing, og, som kirsebæret på toppen av kremen på toppen av isen, så vi The good, the bad and the Ugly. Flott spagettiwestern til søndagskosen.

370

I DAG svingte jeg meg rundt og vips var jeg i et fiskenett, som skulle fungere som min utkledning til seilerlinjas piratfest. Esben, Jeppe, Sandra og jeg dannet kveldens husband, Havets skrekk og et fiskegarn. Vi spilte pent og surt, folk minglet, det ble middag, det ble lek, det ble kaker og madrasseligging og til slutt var festen over, men ikke kvelden. Malcolm, Ola og jeg løp rundt i gangene og kikka ut av vinduene, før Carl Emil bød oss på et slag kortspill i peisestua.

Klokka tre og endelig kan man sovne i senga.

369

I DAG var det tid for teori igjen, fram med penn og papir og de flotte fargetusjene mine. Anton forteller om husdyr, vi drikker kaffe og noterer. På kvelden satt jeg i tekstilsalen og klippet filt, og sydde det sammen igjen. Vi får se om det blir noe til julemarkedet i Rissa, ellers vet jeg om et juletre hjemme som det alltids er plass til mer pynt på.

368

I DAG kjørte vi rett ned på Nøst etter å ha melket kuene til Cato, satt i Mastua og spiste frokost med Frederik, som hadde fått kake av Susann i anledning hans navnedag. Så kom alle de andre elevene fram, Ingvar kom også, og vi tok ut hestene. Kjørte med hest og vogn ut til Kvithylla og tilbake, gjennom gårdstunet til naboen.

367

I DAG satte Ingvar seg med yngstesønnen på fanget, foran hele morgensamlingen. Han forteller om at vi har avlivet Nils og Stjerna, og det kjennes rart og fjernt. Bolken vår samler seg i noe som vi kaller fagforeningsmøte, vi kommer liksom ikke noe sted, vi bare surrer og har det moro, for ingen orker vel egentlig å sykle ned til Nøst. 

Men vi kommer dit likevel, og jeg står og sorterer poteter, helt ok, vi hører på musikk og chiller'n, potetene blir børstet jord av og sekkene fylles opp.

366

I DAG startet fellesnyfiken og jeg var gira på å finne ut mer om grønne tak og vegger. Uheldigvis var det bare Sandra som også var interessert, så vi fikk finne oss andre grupper å være nysgjerrige med. Jeg endte opp hos ildgjøglerne Frederik og Brynhild, og det er nok ingen tvil om at vi er den kuleste gruppa. Molotov cocktail, og vi skal lage fakler og pois. 

Men så er det bare trist trist trist trist, for jordbruk må ned på Nøst, alt ender i tårer og presenning, ingen vet hvordan vi skal takle det, hvordan vi skal være, Sandra og jeg sitter i bagasjerommet i bilen til Anton, det er grått og regn i lufta, Nøst er uendelig langt unna, blitt et sted vi ikke helt kjenner igjen.

Dagen går uansett videre, men ikke uten vansker.

365

I DAG dro vi oss ut til det som en gang skal bli et materialskur. Ola og jeg var trøtte og rare, vi fikk spikre knekter, selv om minst annenhver spiker ble skeiv og feil. Da alle knektene var på plass, surra vi med vinkler, før Ingvar til slutt gav oss i oppgave å klippe til metallstrips som skal holde bygget på plass, hvis det skulle begynne å blåse skikkelig. Selv dette var vanskelig for oss, så det var bra dagen var over klokken tre og jeg kunne gå inn og varme meg i sengen til Sandra, som leste Harry Potter og fangen fra Azkaban på haltene norsk. 

Fjøstjenesten tok opp store deler av ettermiddagstida, Johan, Sigrun og jeg satte oss i blåbilen uten blinklys og dro til Cato som hadde ett og annet å lære oss om melking av kyr, og melkemaskiner og rengjøring av dem. Det blir nok en lang og morsom uke, med to turer ut til Cato hver dag.

364

I DAG sykla vi ned, ned, ned, etter å ha gått rundt tjernet, og sett på dyrespor. På skolen venter det søndagsmiddag med dessert, det venter zumba med Sigrun og når jeg først får på meg joggeskoene må jeg løpe litt i skolens ganger og trapper, selv om jeg er kjempesliten og bare vil sove til i hvert fall tirsdag. 

Sandra inviterer til kos, i stedet for filmkveld, og vi kommer, koser oss med strikking, tranebretting og te, jeg blir sittende lenge selv om jeg må opp tidlig og ha fjøstjeneste.

363

I DAG tok jeg på meg den turkise Fam Irvoll-genseren, for jeg syntes jeg trengte litt mer oppmerksomhet. Foredragsholderen fra Chile snakket om å Change the world, jeg tenkte på alt som var galt og alt som var fint og alle disse tankene kolliderte i hodet mitt, i sjela mi, i kroppen min og jeg satt nedsunket over grøtskålen og gledet meg til å dra oppover til Lefætten.

Ann gav oss kaker og knekkebrød, frukt og syltetøy, ost, smør og grønnsaker, vi pakket snippeskene og syklet avgårde. Opp, opp, opp og Lefætten tar i mot oss med stearinlysmørke og ovnsvarme. Vi lager grønnsakscurry, kaster gris og Sandra leser høyt fra en svensk barnebok om Anton som virkelig går prosten på nervene.

362

I DAG hadde jeg ambisjoner om å legge meg tidlig, etter å endelig ha blitt ferdig med den siste kurven, litt seint. Men jeg dro heller med Sandra og Malcolm til Vanvikan for å hente en foredragsholder. Han var blid og hyggelig, om enn litt uforståelig med det første. Tilbake på skolen teamet vi oss opp med Sigrun, og endret på spisesalen igjen. Prøvde å finne en knirkefri og funksjonabel løsning, gav opp halvveis og sa oss vel fornøyde.

361

I DAG ble jeg ferdig med kurv nummer to, den er grønn, den er brun, den har en stor hank og er til mamma til jul. Problemet med at jeg ikke får den med meg på flyet hjem, skal jeg bry meg om en annen dag. 

På kvelden hadde Inka invitert til teselskap, så jeg kom, med mine to ferdige votter og ambisjoner om å få begynt å strikke på noen riktig tjukke sokker. Dessverre var engasjementet mitt for sokkestrikking brukt opp, og jeg lå heller på fanget til Ingrid.
Så ville Sandra finne på noe tull, vi lista opp tull vi ville gjøre og til slutt sneik vi oss inn i spisesalen og speilvendte alt. Vi flytta til og med på det 250 år gamle hjørneskapet og melkemaskinen. Kaffemaskinen og vann- og juicemaskinen måtte pent stå igjen på skapet sitt og fungere som borddekorasjon. 

360

I DAG fikk jeg meg en stor overraskelse. Da jeg var ferdig med å flette for dagen, kom jeg til et rom fullt av potteplanter. Det stod "Welcome to the jungle" på døra, og det var plante i vasken, plante i senga mi, på hyllene våre og i gapet mellom klesskapet til og døra. Jeg syntes det var det morsomste som hadde skjedd, og løp for å få alle til å se.

Etter kveldsmat gjorde jeg noe jeg har savnet lenge: jeg spilte fioling med Esben, Inka og Sandra. Midt opp i det hele forstod jeg hvorfor jeg liker så godt å spille, og merket hvor inderlig mye jeg har savnet å spille. 

Da en lang dag var slutt, la jeg meg endelig til å sove i et jungelrom.

359

I DAG ble jeg jaggu ferdig med kurven min, den er stor og rommer alle votter, skjerf, luer og tjukke sokker. Hannah virket fornøyd med at jeg endelig dro inn noe brukelig på rommet, jeg var fornøyd med å ha lagd noe brukelig. 

358

I DAG var det endelig tid for kursuke. Vi i pileflettinggruppa møtte opp i tekstilsalen hvor Lene fra Danmark fortalte oss ett og annet om å så, høste og flette pil. Vi kom raskt i gang og innen dagen var omme hadde alle flettet en bunn og siden på en kurv. 

Jeg gjorde meg ferdig med votten jeg hadde holdt på med en stund, og feiret med å være i badstua.

357

I DAG vasket vi, Marte, Sandra, Hannah og jeg, fire store skittentøyskurver, seks fulle vaskemaskiner, étt fullt tørkerom. Med bekymringen for rene klær ute av hodet, tok Sandra, Hannah og jeg en tur ned til Nøst. Halvveis stanset vi ved en brygge for å spise matpakke og drikke te i sola. 

Utover kvelden fant vi noen mystiske, anarkistiske lapper som gav oss anvisninger til en filmklubb som viste alternative filmer. Hannah og jeg dro, så på mongolsk, tørt, blåsete landskap og spiste siste rest av gulerotkaken.

356

I DAG var det dugnadslørdag. Jeg havnet i gruppa som skulle sette opp panel i båtbyggeriet, og var generelt fornøyd med å få svinge hammeren innendørs. Så sneik jeg meg inn på kostymelageret hvor Malcolm og Sandra var i full gang med å planlegge kostymer til kveldens halloweenfest. Malcolm endte opp som sjømann, Sandra og jeg som Jean og Staffan. Jeg fikk øvd på svensken min, vi ble skremt i katakombene under skolen, Sandra fikk gå rundt med et sverd gjennom magen, vi spiste gulerotkake til glasuren tøt ut av ørene våre og så sovna vi.

355

I DAG hadde vi teori for første gang, hele jordbruksbolken satte seg rundt bordet på biblioteket og tok blyantene sine fatt. Anton fortalte om biologisk-dynamisk jordbruk, om forskjellige preparater, om det åndelige aspektet, om månefaser og såkalendre, vi stilte spørsmål og noterte.

Så ble vi sittende og planlegge tidenes jordbruksfest, som skal finne sted ganske straks etter nyttår. Vi dirrer av ideer og forventninger, kan nesten ikke vente til det kommer ordentlig i gang. 

Etter kveldsmat holdt Marte og vaktmester Rune swingkurs, så vi svingte oss inn i kvelden.

354

I DAG skulle vi ikke gjøre så veldig mye på Nøst, jeg fikk henge i en stige og skifte lyspære og skru ned en lampe. Stigen holdt, Sigrun hold, stikkkontakten holdt ikke. Så tok vi en økt der alle heiv bøtter med rug og havre fram og tilbake, for å fylle opp siloen igjen. 

Korn overalt, korn på gulvet og korn i senga. 

Så var det tid for å ta opp to båter, men jeg sneik meg unna, lå på rommet til Sandra og hørte på Astrid Lindgren lese julefortellinger fra de forskjellige universene sine. Snø, snø, snø og Bråkmakergatan, Junibacken, pepperkaker og sledekjøring.